lørdag, september 19, 2009

Busstur

Jeg hadde en tankevekkende opplevelse på bussen i går. Det har seg nemlig sånn at jeg endte opp med å ta bussen hjem fra skolen, midt i slutt-på-dagen-tid. Slutt-på-dagen-tid betyr jo som alle skjønner at det er mange mennesker som skal ta buss samtidig. Som den veloppdratte jenta jeg er trakk jeg veska opp på fanget når det begynte å komme litt folk på bussen, slik at jeg ikke opptok mer enn det ene setet som jeg strengt tatt trenger. Det er her det tankevekkende kommer inn i bildet. For på den ca 20 min lange bussturen hvor det kom på sikkert 50 mennesker var det ingen som valgte å sette seg ned ved siden av meg. Etterhvert som bussen ble fullere og fullere og folk sto bokstavelig talt helt til døra foran var det ingen som satt seg ned! Etter å ha kommet over den umiddelbare fornærmelsen over at ingen ville sitte ved siden av meg begynte jeg å tenke litt.

Hva er det som gjør at folk velger å stå tett i tett på en full buss fremfor å sette seg ned ved siden av meg? Jeg har innskrenket det til tre mulige svar; A) Jeg hadde usannsynlig dårlig ånde. B) Jeg så fryktinngytende skummel ut. C) Vi er i Norge så lite vant til å faktisk forholde oss til andre mennesker enn den nærmeste familie og venner at selv det å sette seg ned ved siden av noen på bussen føles truende og ubehagelig.

Jeg heller mot svaralternativ C. Det er igrunnen ganske trist.

5 kommentarer:

kjetil sa...

Jeg heller mot alternativ B ;) Neida. Jeg har en hemmelig drøm: Å komme inn på en buss hvor det bare sitter én eneste person, og sitte meg ned ved siden av den:)

men ja, det er vel litt trist at alternativ C sikkert er det riktigste.

Pete sa...

Eg gjette på B) (hvis det va Halloween). Ellers e nok C) riktig. Med mindre D) du hosta som en gal og konsulterte fastlegen din høylytt via telefon om du kunne ha fått svineinfluensa.

Anonym sa...

I want not agree on it. I regard as warm-hearted post. Expressly the appellation attracted me to study the whole story.

Anonym sa...

Et fjerde alternativ:
Folk tørde ikkje å setja seg ned attmed ei så fin jente.
Kanskje dei var redd for å bli samanlikna.

Men det også er jo trist.

duBedåre sa...

Hei, ser det er lenge siden denne bloggen var aktiv, men prøver meg med et svar på spørsmål om garn på min blogg her likevell:

Hei Andrea!

Garnet er helt nydelig å strikke med, men som alpakka garn flest har det litt lett for å tove seg ved vask. Jeg vasker på ullprogram 30 grader i min snille vaskemaskin, det går bra. Men ALDRI bruk tøymykner til alpakka, selv ikke Milo sin! Alpakka er hår, ikke ull, og tøymykner blir som balsam i håret og løser opp "tuggene" i fibrene som holder garnet sammen...

Lykke til! (o: