Har tenkt litt på denne TV-serien hvor Kristoffer Schou skal begå de syv dødssyndene. Jeg har sett en episode, og har ikke planer om å se flere, tror ikke det ville være bra for meg. Det er ingen tvil om at disse programmet i aller høyeste grad er blasfemisk og umoralsk, men det var en ting som slo meg aller mest når jeg så programmet; disse tingene som han gjør i serien er ting som jeg ikke er helt sikker på om jeg ville betegne som synd, og for mitt vedkommende er det en nokså urovekkende opplevelse. Schou setter altså en høyere standard for hva som er synd og ikke enn jeg, og jeg tror mange med meg, gjør. Har jeg egentlig gått glipp av og ikke ordentlig forstått Guds hellighet midt i denne verdenen som vi bor i? Forstår jeg egentlig hvor vanvittig stor forvanlingen som skjer i Kristus egentlig er? Fatter jeg hvor stort offer Gud måtte gjøre for meg? Jeg prøver så godt jeg kan å ikke synde, så jeg slipper nok unna de "store" syndene, men sannheten er at for Gud er det ingen store eller små synder, for Gud er de alle like. Alt står og hviler på Guds nåde alene, jeg kan virkelig aldri nå opp til hans hellighetsideal. Jeg vil alltid ha noe å strekke meg mot, og det er bra, men den dagen jeg går i den fellen å tro at jeg er rettferdig i meg selv, da er virkelig løpet kjørt. Jeg tror jeg begynner å forstå hvilken stor synder jeg egentlig er, og hvilken stor gud Gud virkelig er. Bare på den måten kan jeg, om ikke forstå, kjenne på den kjærligheten og nåden han har for meg. Deus semper major - Gud er alltid større.