lørdag, september 19, 2009

Busstur

Jeg hadde en tankevekkende opplevelse på bussen i går. Det har seg nemlig sånn at jeg endte opp med å ta bussen hjem fra skolen, midt i slutt-på-dagen-tid. Slutt-på-dagen-tid betyr jo som alle skjønner at det er mange mennesker som skal ta buss samtidig. Som den veloppdratte jenta jeg er trakk jeg veska opp på fanget når det begynte å komme litt folk på bussen, slik at jeg ikke opptok mer enn det ene setet som jeg strengt tatt trenger. Det er her det tankevekkende kommer inn i bildet. For på den ca 20 min lange bussturen hvor det kom på sikkert 50 mennesker var det ingen som valgte å sette seg ned ved siden av meg. Etterhvert som bussen ble fullere og fullere og folk sto bokstavelig talt helt til døra foran var det ingen som satt seg ned! Etter å ha kommet over den umiddelbare fornærmelsen over at ingen ville sitte ved siden av meg begynte jeg å tenke litt.

Hva er det som gjør at folk velger å stå tett i tett på en full buss fremfor å sette seg ned ved siden av meg? Jeg har innskrenket det til tre mulige svar; A) Jeg hadde usannsynlig dårlig ånde. B) Jeg så fryktinngytende skummel ut. C) Vi er i Norge så lite vant til å faktisk forholde oss til andre mennesker enn den nærmeste familie og venner at selv det å sette seg ned ved siden av noen på bussen føles truende og ubehagelig.

Jeg heller mot svaralternativ C. Det er igrunnen ganske trist.