Russ og sånn...

Ja, nå er russetiden her for fullt. Plutselig dukker det opp plagsomme store barn i kjeledress, og nokså mye mindre barn, dog enda litt plagsommere i kjeledress. Så langt har jeg hatt ei gøy russetid, selv om jeg ikke har gjort langt på nær så mye ut av den som mange andre har gjort. Og det tror jeg er litt lurt, midt inne i siste innspurt i den videregående skolen ville det kanskje ikkje vært så klokt å bruke all tilgjengelig fritid til å drikke, feste, ta knuter eller raide biler. Jeg vet det høres rart ut, men jeg nyter å bare være litt russ. Ja, jeg går i russebuksa og deler ut russekort til plagsomme unger, men sånn bortsett fra det så tar jeg det nokså rolig. Helgene går nesten i sin helhet med til sosialt, og skoledagene blir til dels brukt til å ta noen knuter, men jeg slapper av. Russetiden skal være gøy, og jeg tviler på at tre tonn med ugjorte lekser og søvnmangel er så gøy i lengden. Bakrus på skolen, kan heller ikke være noe særlig. Likevel er det viktig for meg å være tilstede i russetida sammen med klassen min. Midt oppi all fyll og fest tror jeg nok at det kan være litt greit med et innslag av noe som er anderledes. Jeg vet at i utgangspunktet så er det ikke noe spesielt anderledes med meg, men jeg har i det siste blitt mer og mer sikker på at det faktum at jeg har Den Hellige Ånd i meg kan bety en stor forskjell. Og det er utrolig herlig, og avslappende, å vite at det er alt som skal til, at jeg skal slippe å prestere noe oppi all elendigheten, det eneste jeg trenger å gjøre er å be Gud være med meg, så vil han gjøre en forskjell gjennom meg. Russetiden min har så langt bare vært avslapping, i Guds hender, og jeg nyter det!