Hverdagstanker

Jeg har nå vært i Kristiansand i en måned, og sakte ,men sikkert begynner hverdagen å inntreffe. Hverdager er jo i seg selv ikke noe negativt, men det er likevel rart å bli vant med å bo på hybelhus i Kristiansand. Jeg trives utrolig godt, og kjenner på alle vis at jeg har havnet på rett sted. En del av det å skape seg en ny hverdag, er at jeg omgås mange nye mennesker, og blir kjent med masse flotte personligheter. Tror ærlig talt ikke det finnes noe som er mer spennende, og mangfoldig, men på samme tid utrolig energikrevende. Og det er når du har sovet litt lite, ikke får til alt med en gang, eller irriterer deg over noe at du kjenner at du savner venner og familie. Jeg har langt på nær hatt like mye hjemlengsel, eller savnet vennene mine like mye som jeg trodde jeg kom til å gjøre, men det er noen øyeblikk hvor jeg kjenner at nå trenger jeg virkelig et kjent fjes, noen som kjenner og forstår situasjonen, fordi de kjenner meg på forhånd. Har aldri tenkt på det før, men for at noen skal forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør i forskjellige situasjoner, hjelper det utrolig mye om de om de kjenner litt til meg, min personlighet, mine svakheter og styrker, det er faktisk en forutsetning. Og det er først når noen har litt innblikk i dette at de kan gi meg den trøsten, støtten, oppmuntringen eller begeistringen jeg trenger i situasjonen. Og slikt tar tid, men forhåpentligvis kommer det litt etter hvert. Men når det er sagt, så har jeg allerede fått god kontakt med mange her på Ansgar, og jeg føler meg helt sikker på at jeg på slutten av året kommer til å sitte igjen mange sterke og varige vennskap. Hybellivet forøvrig er utrolig kjekt! Jeg har til min store forbauselse blitt utstyrt med et relativt stort antall husmor-gener, og tar fatt på matlaging, vasking, og klesvask med en overraskende iver. Men rett skal være rett, og jeg har nok et godt stykke igjen før jeg kommer opp på mamma sitt nivå. Jeg har ennå ikke vært hjemme på besøk( oj, rart å skrive på besøk), og kommer nok sannsynligvis ikke til å dra hjem før jeg har langhelg 11-15.oktober. Jeg er imidlertid alltid åpen for besøk, så er det noen som vil komme innom en dag, eller helg, er det bare å sende en melding!

Ja, nå her jeg endelig begynnt på Ansgar Bibelskole. Og jeg stortrives! Jeg kom den 19.august, og har altså vært her i to uker. Jeg hadde aldri trodd at det ville ta så kort tid å finne seg til rette, men nå er det dette som er hjemme.Jeg er helt overveldet over hvor mange gode venner jeg har fått allerede, og jeg har ennå ikke møtt noen som ikke har vært koselige, så dette lover godt. På skolen har vi masse kjekke, og kjente fag, så det blir en del repetisjon fra Lundehaugen, men jeg kjenner at det egentlig ikke gjør meg noen ting. Det berømte skolekoret er bare helt utrolig, øvelsen så langt var bare en drøm, og vår kjære lærer Syver, er like kul som alle har sagt. Kjenner jeg har store forventninger til dette året, både når det gjelder meg selv, Gud, og alle de andre her på skolen. Selv om jeg får masse nye venner her, glemmer jeg selvfølgelig ikke de gamle, så alle som måtte ønske det er hjertelig velkommen!